Kollateralskade demokrati

En økonomisk enhet med velferd og felleskap som formål. Nedkjørt etter mange år med dårlig styring mens noen at blitt veldig rik. Nå må dette rettes med kvantitative nøkkeltall og innsparinger – selvfølgelig på bekostnad av folk flest. Høres dette kjent ut? Nei, dette er ikke (bare) Kongsberg sykehus jeg skriver om. Vi har en finanskrise som utløser velferdskutt og arbeidsløshet. I Hellas og Italia er folk oppgitt, men deres demokratiske krav blir ikke hørt og deres regjeringer blir med hjelp av økonomisk utpressning satt inn av EU-styre – som heller ikke er demokratisk valgt. Og de kutter så det svir.

Ikke bare sykehus, men demokratiet forvitres - teknokratene og økonomer overtar. Mot viljen til fylkespolitikere, store deler av befolkningen, industri og fagforeninger gjennomfører eliten sitt prosjekt: sentralisering og markedsretting av helsetjenester. Sykehusene styres etter nyliberalt mønster: kvantitative nøkkeltall, foretaks-regnskapsføring, avdemokratisering. For å gjemme det gjennomføres et spill for galleriet som benytter seg av befolkningen, lokalpolitikere og folkebevegelser som nyttige idioter som fremdeles velger å tro på demokratiet. Man innbilder seg å høre styrene og ledelser fnise over de dumm-naive i Kongsberg eller på andre steder som våger å tro at økonomens herskap er ikke siste svaret.

Dette løpet i Kongsberg er kjent fra mange steder. Vanlige elementer er: tunge avgjørelser langt borte fra neste valg, nær sommerferie eller jul (slik at det minimeres protester), argumenter blir ignorert og hvis det ikke er mulig, latterliggjort (f.eks. som gammelmodige), man snakker ikke åpent om det som er planlagt i lang tid (i statsministerens kontor) og unngår helst å vise seg på folkemøter eller andre møtesteder.

Det som gjør meg så oppgitt er at denne nyliberalistiske eliten aksepterer demokratiets forvitring som kollateralskade. Hvis man mister lojaliteten til deler av befolkningen så gjør det ingenting fordi mange regner med å være i en godbetalt leder- eller konsulentstilling etter neste valgperiode. Eliten, som har profitert godt av felleskapets goder, kobler seg av og gjør det som de synes er best for folket, uten at folket blir spurt på en seriøs måte. Hvis dette hadde levert i det minste resultater! 10 år nyliberal styring og New Public Management i norske sykehus har ikke det. 30 år nyliberal styre i finansøkonomien heller ikke.

Det finnes felles trekk i disse utviklingene. De tar makta fra folket. Demokratiet forvitrer som kollateralskade. Tid til å stå opp. «Indignez vous!» (bli opprørt), som Stéphane Hessels skrev.