Om demokrati og dets dynamikk

Jeg sitter nå i lang tid og prøver å forstå dynamikken i diskusjonen om Kunnskaps- og Kulturpark. Ved siden av det egentlige innholdet er det en del generelle tanker som jeg fikk - uten at jeg føler at jeg kan konkludere.

Hele prosessen om Kunnskaps- og Kulturpark har mange dimensjoner og det er mye å lære av. Det er egentlig verdt å skrive en hel (vitenskapelig) avhandling rundt det. Det finnes mange parallele prosesser og mange meninger. Det som gjorde diskusjonen om Kunnskaps- og Kulturpark fra begynnelsen så vanskelig var at det var forskjellige dimensjoner samtidig, at det fantes meninger og ytringer som var taktiske og noen som var ærlige (og det var ikke alltid lett å skille mellom det), og at det var ikke bare en diskusjon om fakta som eksisterte, men at en del av diskusjonen skap faktisk fakta.

Noe som sto i mine øyne sentralt fra begynnelsen var motstand hvis ikke fiendlighet mot Høyskolen i Buskerud som overrasket meg hele veien. Det som jeg lærte var at det finnes innbyggerne - ikke få - som synes ikke noe om Høyskolen i det hele tatt. Mitt inntrykk var at det finnes påse folkevalgte og borgere som faktisk hadde ikke noe imot at Høyskolen forblir usynlig eller til og med kunne forsvinne. Jeg fikk inntrykk at mange synes at Høyskolen betyr ingenting for Kongsberg. Selv om det ble benektet. Det som jeg faktisk lærte var at det er kanskje bra at Høyskolen blir mer synlig når den flytter til sentrum. Det som disse personene ikke skjønner, men som jeg lærte etter hvert, var mye skade den diskusjonen forårsaket bl. ansatte og studenter. Så mange fortalte meg om frustrasjonen, at det mistet troen på en fremtid for Høyskolen i Kongsberg, at noen velger å ikke bosette seg i Kongsberg pga det.

Så er det de som liker byen som den er og er redd for at planlagte forandringer vil gjøre den stygg. Det finnes all grunn for det. Så mange ganger er byene blitt nærmest ødelagt med slike prosjekter som ga avkastning, men ikke noe til lokalsamfunnet. Stortorget er nok et eksempel i Kongsberg, rart nok fikk den aldri den motstanden, heller ikke Berja-senteret som jeg heller synes er altfor pen.

Så er det skepsis mot "eliten", finansaktører, entreprenører, osv. Og den er meget forståelig. Den følelsen at "noen har snakket sammen" og at disse "noen" er ikke på den måten forankret i arbeiderbevegelsen som de har det i det minste vært tidligere.

Så er det faktorer som nærmest ikke diskuters i det hele tatt, f.eks. nødvendigheten å bygge administrasjonsbygg som tilsvarer statlige krav, som uansett må bygges.

Det som jeg fikk under den prosessen var i økende grad mistanken at noen kjemper under falsk flagg. De kjemper for sin sak, all ære for det, men bruker alle knep for å forhindre det som de ikke vil, selv om det mener det. Og da kan jeg ta feil. Vil KKP-motstandere nå virkelig en bedre selskapstruktur eller er det et nytt knep å forhindre at høyskolen flytter, noe som folkevalgte sa ikke i kommunestyret, men på andre møter. Det er rett og slett slik at jeg mistet tilliten. Og jeg kan ta så mye feil.

Så er det et egentlig interessant hvordan noen har laget fakta som senere brukes som argument - klassiske sirkelslutninger. Når trolig noen gikk til pressen, foret de med informasjoner uten at det kom frem hvem det var, hvor etterpå de ryktene som ble plantet blir brukt fra samme side hvis ikke til og med fra samme personer som "fakta". Det er lærerikt å se på det, men jeg er usikker om jeg ville bruke samme politisk teknikk, bortsett fra når jeg er helt desperat. Påfallende var det at det var likevel nærmest kun et tidsskrift som tok det opp mens andre medier trolig fikk også formidlet informasjoner, men valgte ikke å bli del i en politisk prosess som var heller tvilsom. Lokalavisen derimot, følte jeg, hadde en edruelig tilnærmingsmåte hvor begge sider fikk spalteplass samt at de også sa det som redaktøren mente.

Jeg er langt fra å konkludere, men hele prosessen har konsekvenser for en tankeprosess om demokrati, dets muligheter og også problemer. Hadde det vært mulig å ha en folkeavstemning i den atmosfen med mange dimensjoner og delvis spesielle vinklinger? Men jeg tror at man først må ha et system for folkeavstemninger som er tverrpolitisk akseptert før man starter. Problemet med Kunnskaps- og Kulturpark er at prosessen var for mye gang før jeg kom i en posisjon hvor jeg kunne fremme folkeavstemninger. Det må på plass før noe liknende kommer neste gang.