Kollateralskade demokrati

En økonomisk enhet med velferd og felleskap som formål. Nedkjørt etter mange år med dårlig styring mens noen at blitt veldig rik. Nå må dette rettes med kvantitative nøkkeltall og innsparinger – selvfølgelig på bekostnad av folk flest. Høres dette kjent ut? Nei, dette er ikke (bare) Kongsberg sykehus jeg skriver om. Vi har en finanskrise som utløser velferdskutt og arbeidsløshet. I Hellas og Italia er folk oppgitt, men deres demokratiske krav blir ikke hørt og deres regjeringer blir med hjelp av økonomisk utpressning satt inn av EU-styre – som heller ikke er demokratisk valgt. Og de kutter så det svir.

Ikke bare sykehus, men demokratiet forvitres - teknokratene og økonomer overtar. Mot viljen til fylkespolitikere, store deler av befolkningen, industri og fagforeninger gjennomfører eliten sitt prosjekt: sentralisering og markedsretting av helsetjenester. Sykehusene styres etter nyliberalt mønster: kvantitative nøkkeltall, foretaks-regnskapsføring, avdemokratisering. For å gjemme det gjennomføres et spill for galleriet som benytter seg av befolkningen, lokalpolitikere og folkebevegelser som nyttige idioter som fremdeles velger å tro på demokratiet. Man innbilder seg å høre styrene og ledelser fnise over de dumm-naive i Kongsberg eller på andre steder som våger å tro at økonomens herskap er ikke siste svaret.

Dette løpet i Kongsberg er kjent fra mange steder. Vanlige elementer er: tunge avgjørelser langt borte fra neste valg, nær sommerferie eller jul (slik at det minimeres protester), argumenter blir ignorert og hvis det ikke er mulig, latterliggjort (f.eks. som gammelmodige), man snakker ikke åpent om det som er planlagt i lang tid (i statsministerens kontor) og unngår helst å vise seg på folkemøter eller andre møtesteder.

Det som gjør meg så oppgitt er at denne nyliberalistiske eliten aksepterer demokratiets forvitring som kollateralskade. Hvis man mister lojaliteten til deler av befolkningen så gjør det ingenting fordi mange regner med å være i en godbetalt leder- eller konsulentstilling etter neste valgperiode. Eliten, som har profitert godt av felleskapets goder, kobler seg av og gjør det som de synes er best for folket, uten at folket blir spurt på en seriøs måte. Hvis dette hadde levert i det minste resultater! 10 år nyliberal styring og New Public Management i norske sykehus har ikke det. 30 år nyliberal styre i finansøkonomien heller ikke.

Det finnes felles trekk i disse utviklingene. De tar makta fra folket. Demokratiet forvitrer som kollateralskade. Tid til å stå opp. «Indignez vous!» (bli opprørt), som Stéphane Hessels skrev.

Realpolitikk og symbolpolitikk

Jeg føler meg nok ganske naiv noen ganger når jeg lytter til mine kjære medpolitikkere. Fremdeles prøver jeg å skjønne hvordan politikk "foregår". Jeg kjenner at jeg er mest interessert i resultater og mindre å markere SV eller meg som godt kan være en feil. Siste kommunestyre f.eks. kom Karin Furuborg fra H med et forslag til en felles utallelse om sykehus som jeg syntes var godt, men litt for kort. Jeg hadde lest meg gjennom hele høringsnotatet fra Vestre Viken og hadde en god del punkter som jeg syntes var vesentlige. Så snakket Karin og jeg med hverandre og hun tok det med. Det ble til slutt en enstemmet høringtsutallelse, men i avisen nevnes kun Karin... Og det synes jeg egentlig er greit, fordi jeg likte at vi ble enige og det var mindre viktig å få vår klistrelapp på... Men det er sannsynligvis en forferdelig politisk feil og jeg burde vifte med SV-flaggen overalt... Nei, jeg skal heller holde meg til det saklige.

Utfordringer

Nå er jeg altså blitt valgt inn i kommunestyre i Kongsberg og dette er en utfordring på mange måter. Som ny folkevalgt har jeg selvfølgelig ambisjoner til å gjøre alt så godt som mulig, og bedre enn alle andre... Men jeg vet at alle som har begynt som folkevalgt har tenkt denne tanken. Dermed føler jeg meg ydmyk, på mange måter. Samtidig spør jeg meg, selvfølgelig, hvordan jeg skal klare dette, med krevende jobb, familie og en dag som har fremdeles 24 timer. Og, som innvandrer, er jeg alltid i fare å dumme meg ut, fordi jeg skjønner ikke signaler, nyanserer på en feil måte eller skriver dårlig.

Når jeg blogger, så er det et forsøk å være mer åpen. Jeg er blitt valgt inn som representant. Jeg skal representere mine velgere, men også hele befolkningen i Kongsberg. Jeg er tilhenger av direkte demokrati, best hadde det vært, hvis befolkningen kunne delta mye oftere i direkte avgjørelser, gjennom folkeavstemninger eller andre metoder. Men så lenge dette ikke eksisterer, kan jeg bare prøve å være åpen, undrende og ydmyk, vil ikke bare lytte på de som roper høyt, men også på de som ikke høres i det vanlige.

Jeg har ikke illusjoner at dette blir ofte lest, men det er et tilbud å dele tanker, å formidle det som jeg tenker eller får med med og en av flere kanaler for å be om innspill. Jeg skal prøve å oppdatere dette regelmessig og sette inn interessante informasjoner. Vel lest!