Offentlig-privat partnerskap: når kommuner lurer seg selv...

Nå er det et nytt år og jeg prøver meg videre som folkevalgt. Jeg føler det ansvaret som jeg har fått og prøver å gjøre det beste. Selv om det beste er kanskje ofte ikke bra nok. Jeg føler meg fremdeles som nybegynner, utsatt for vaner og ritualer som jeg ikke kan innordne. Jeg regner med at det er ofte den store faren: Å drukne i papir og tidsproblemer og så overse grunnlegende problemstillinger. Et annet problem er å bli passiv, å nikke eller å riste hodet, men ikke komme med egne innspill.

Offentlig-privat partnerskap (OPS) var nå første gang på dagsorden. Den gang var det tverrpolitisk enighet ikke å starte med det i forbindelse med de planlagte omsorgsboligene i Hvittingfoss. Men det er klart at dette kommer igjen. FrP og Høyre har jo religiøs tro på det og Ap utelukker det heller ikke, som Laila Irene Johannesen sa i dag. Også V elsker OPS. Og hvorfor egentlig ikke?

Offentlig-privat partnerskap betyr i klartekst at en privat entreprenør bygger noe som kommunen trenger. Kommunen igjen forplikter seg å leie byggningen over et lengre tidsrom. Dermed trenger kommunen ikke å ta opp et lån eller finne en annen finansiering.

OPS er det samme som om jeg ønsker meg noe dyrt, si, et flatskjerm. Jeg kan velge å ta opp et lån, med renter som jeg må avbetale over 20 år. Jeg kan selvfølgelig også velge å betale det med mitt kredittkort. Da virker det som om jeg ikke måtte ta opp et lån, men jeg må likevel avbetale et beløp, bare at jeg betaler mer enn ved et lån. OPS er som om jeg kjøper varer på avbetaling, sa Sigbjørn Johnsen i 2010.

Nå er finnes også en del av forskjellen mot kredittkort. Felles er at jeg betaler mer enn ved et vanlig lån. OPS er gjennomsnittlig 24% dyerere en offentlig finansiering, konstaterer en forskningsrapport. Samtidig kan kommunen tilbakebetale et lån tidligere hvis den har råd til. Dette går ikke ved OPS. Kommunestyrets velsignelse av en OPS betyr at kommunen må avsette et beløp hvert år. Kommunen binder seg på den måten langt mer enn ved et lån. Og kommunestyrerepresentantene om 20 år vil ikke være fornøyd når de ikke har noen spillerom fordi vi syntes at det var så greit med OPS i dag.

Sentralbankens sjef Gjerdrem advarer mot OPS fordi det skjuler gjeld, dette gjelder staten, fylkeskommuner og kommuner på sammen måte. I mange tyske kommuner blir nå OPS-prosjekter rekommunalisert med betydelig pengeinnsats, fordi kommunene ellers måtte betale enda dyrere i mange år. I Storbrittania har den konservative (borgerlige) regjeringen valgt å gå gjennom alle OPS-avtaler og å avvikle mange på grunn av det samme. Det er spørsmål om Kongsberg kommune ønsker å betale samme lærepenger som mange kommuner før. SV er imot OPS og jeg kommer ikke til å stemme for noen OPS-modeller.